Har du opplevd å skulle melde deg av ei teneste eller takke nei til eit tilbod og bli møtt av eit val mellom “Gå til tilbod” eller “Nei takk, eg vil ikkje spare x prosentar på kjøpet mitt”? Dette er eit vanleg mørkt mønster brukt innan UX og blir kalla confirmshaming, eller bekreftelseskam på godt norsk.

Bekreftelseskam er ein taktikk der brukarar blir oppfordra til å utføre ei handling, for eksempel å abonnere på nyheitsbrev, dele innhald på sosiale medium eller godkjenne vilkår og betingelsar. Om brukaren vel å ikkje utføre handlinga, blir dei møtt med ei melding som indirekte eller direkte prøver å få dei til å føle seg skuldige, flaue eller skamfulle for avgjerda si og dermed kan manipulere brukaren for å oppnå ønskt handling frå tilbydarens side.

‍

‍

Å bruke ein slik taktikk kan føre til fleire negative konsekvensar for både brukarar og bedrifter. Ved å utnytte skamfølelsar hos brukarar vil brukaren sitte igjen med følelsen av å bli manipulert til å handle mot sin vilje som igjen kan føre til ei dårleg brukaroppleving, negativ omtale og tap av kundar. I nokre tilfelle kan det til og med bryte med forbrukarbeskyttelseslovar og føre til juridiske konsekvensar for bedrifta.  

Fungerar faktisk bekreftelseskam?

I ein studie utført av JÖNKÖPING University undersøkte dei korleis dette mørke mønsteret i UX-design påverkar brukaropplevinga. Studien eksponerte deltakarar for forskjellige former for bekreftelseskam under ein avmeldingsprosess og gjennomførte deretter semi-instrukturerte intervju for å forstå deltakarane si atferd og tankar. Resultata viste at brukarane som blei møtt med slike taktikkar, ofte opplevde økt motstand mot å engasjere seg vidare med selskapet. Mange av deltakarane uttrykte negativ oppfatning av bedrifter om brukte denne taktikken, og betrakta det som ei uprofesjonell og desperat handling.  

‍

‍

Så, korleis kan vi unngå bekreftelseskam innan UX? Det viser seg at det er eigentleg ganske enkelt, vel ei etisk og positiv brukaroppleving! Respekter brukarens val, respekter at dei kan velje å ikkje abonnere, dele eller godkjenne visse handlingar utan å føle seg skuldig eller skamfull. Bruk eit klart og nøytralt språk i grensesnittet og vær åpen om hensikta bak kvar ein forespørsel eller handling. Unngå å bruke manipulerande taktikkar for å oppnå ønskt respons.

Ved å velje ei meir transparent og respektfull tilnærming til design kan bedrifter bygge tillit og lojalitet hos brukarane sine, noko som er avgjerande for langsiktig suksess.

‍